Project Camelot | Bob Dean intervju

Det sinnet jeg følte over hva regjeringen gjorde med folk for å holde lokket over dette - det brøt med alle konseptene i hele min ide om livet og æren og demokratiet og rettferdigheten og anstendigheten. Og så begynte jeg å se at regjeringen vi tror vi har ikke er den regjeringen vi har.

Men disse karene er ikke valgt. De er ikke... de er ikke ansvarlig, de

har ingen ansvarsfølelse ovenfor kongressen, for folket, for landet... for noen ting. Og de styrer den forbannede forestillingen. Og det driver meg opp mot veggen! Jeg kunne nesten drept... min følelse av sinne er så dyp for dette... at disse selvutnevnte såkalte ekspertene som styrer denne dagsordenen og holder dette... den viktigste historien i menneskehetens historie unna folket. Folket har rett til å vite.

Og la meg fortelle deg hvorfor jeg sier det. Jeg delte dette med Bill: Jeg har alltid ment at hvis dette kommer ut - helt - så stort som det er, så mektig som det er, så vil det resultere i en utvidelse av bevisstheten hos folk. At vi ville slutte å se på oss selv som muslimer, kristne, jøder, hva som helst... vi ville se på oss selv som mennesker fra en bitte liten planet i utkanten av en middels stor galakse. Og at kunnskap i seg selv ville bringe oss sammen som en art og som en rase. Og jeg tenkte, "Det er vår overlevelsesmåte." Hvis vi kan bringe oss selv sammen og se på oss selv som 'en rase, ett folk', dette med at vi ikke er alene og at vi aldri har vært alene tror jeg vil gjøre det.

Men historien er så stor, kjære. La meg fortelle deg noe annet. Opp gjennom årene har jeg funnet ut... det jeg fant ut i 1967 var ingenting sammenlignet med hva jeg har funnet siden. Opp gjennom årene, å grave, å snakke med folk i høye posisjoner... folk som ville - du vet - sitte på en konferanse og si, "Hei, la oss sette oss ned å snakke. La meg fortelle deg hva jeg akkurat har funnet ut..." Jeg har nesten kommet til den konklusjonen at historien er så forbannet stor at regjeringen kanskje har rett: at massene av folk ikke kan takle det.

Hvordan sier du til folk at denne arten, denne rasen som vi alle er en del av... er en hybrid-rase? At vi ble genetisk konstruert av utenomjordisk intelligens... hvordan forteller du dem det? Forsiktig! Du ser deg rundt og forteller dem forsiktig, avhengig av hvor du er. Hvis du er i Bagdad, og snakker med noen Sunnitter eller Sjiaer, så bringer du ikke temaet på bordet en gang. Hvordan forteller du dem at hver eneste store religion på planeten har blitt startet og instrumentert av utenomjordisk intelligens? Hvordan sier du til kristne fundamentalister at denne fine fyren fra Galilea for to tusen år siden var en del av denne planen? Du sier det ikke, hvis du ikke har sjekket utgangene og vet hvordan du kan springe ut av huset!

Du bringer ikke temaene på bordet. Hvordan sier du, for eksempel, at denne kontakten og disse bortføringene er... at det genetiske programmet pågår fortsatt?! At disse folkene som blir dratt ut av soverommene sine og bilene sine om natta, og blir blir undersøkt og tatt prøver av... og det er sjokkerende for dem... og det er skremmende for dem... og det er rystende for dem. Når de endelig må konfrontere det, og kanskje gjennom hypnotisk regresjon, de blir nødt til å akseptere det... hvordan sier du til dem at det er en del av et pågående genetisk utviklingsprogram?

KC: Men hvordan kan du ikke fortelle dem det, når det er millioner av dem? Når det er så mange av dem der ute, akkurat nå, som er akkurat så oppmerksom som du er... og som jeg er, og Bill... du vet, og Marcia...

Vi er ikke i så mindretall som vi tror vi er. Og det er det interessante problemet, det at regjeringen og det de har planlagt å gjøre alle disse årene siden de styrte landet (som de ikke gjør lenger), ikke var den beste avgjørelsen på den tiden. Og nå, er det verste å la løgnen fortsette. Og du mener åpenbart at det fortsatt er viktig å våkne opp folk.

BD: ...masse folk der ute som kan takle det. Du datt ikke ned på bakken og gråt når jeg nettopp fortalte deg at dette er fakta. Dette er ikke bare noe jeg tror... dette er fakta som jeg kan bekrefte.

BD: Du skjønner, jeg vet at... jeg har snakket med folk på innsiden. Folk har kommet bort til meg og snakket med meg, som er på innsiden...

BD: ... som sier, "la meg fortelle deg..." Militære offiserer har sagt til meg, "Jeg hadde menn som jobbet for meg," sa han. Utenfor Las Vegas, "som når de fikk fortalt dette, jeg hadde voksne menn med krigserfaring som brøt sammen og gråt som unger. De taklet det ikke. Jeg har måttet sende slike menn til andre oppdrag andre steder." De kunne ikke takle det. De møtte utenomjordiske vesener ansikt til ansikt og brøt sammen og gråt som babyer. Og... du sier at du takler dette, eller hva?

KC: Ok, men... dette er mennesker som alle har... har havnet i en spesiell sinnstilstand som mange folk på utsiden - og jeg mener de sivile - aldri har havnet i uansett. Det handler bare om hvem du snakker med, men du og jeg vet at vi er i en verden som... endrer seg raskere enn noen kunne tenke seg.

BD: Som jeg har sagt mange ganger: du lever i dette tidspunktet i en del av en av galaksens fineste, mest modne zoologiske hager. Og hvis du tror at jeg akkurat sa at du bor i en dyrehage... du bor i en dyrehage! Nå vet jeg ikke hvordan egoet og selvrespekten din takler dette, og hvordan du ser på deg selv... Men du er et dyr, som bor i en dyrehage.

Hvordan kommer en hel masse folk, konfrontert med denne realiteten, til å takle dette? Du er usedvanlig opplyst og klok når det gjelder dette temaet, fordi jeg tror du har informert deg selv.

BD: Så, du har samlet inn små biter av dette og har absorbert dem og fordøyd dem, og knasket på dem og tygget på dem, små biter av gangen. Dermed har du en ganske god ide om hva som egentlig skjer. Og du går fortsatt rundt, som et normalt menneske.

BD: Men du er et unntak. Jeg så et publikum fullt av folk som deg når jeg snakket forrige gang på min siste presentasjon. Og jeg snakket med... hva er det de kaller det... "snakket for de innvidde"?

KC: Ok. Men, hvem er det som kommer til deg? Hva med Majestic? Du kjenner til Majestic-12?

BD: Kan vi komme tilbake til temaet her? Vi snakket litt tidligere om... hvorfor i helvete jeg har ikke ble tatt for det jeg holder på med. Jeg er stor i kjeften, jeg har kommet ut rett fram og ærlig og jeg har... uttrykt mitt sinne.

Men jeg tror... og jeg har sagt dette offentlig... etter at jeg begynte å snakke over hele verden og i hele dette landet, om tema som er så sensitive som de jeg akkurat har snakket om... Jeg konkluderte med at det var noen, et eller annet sted som ville at jeg skulle gjøre dette.

Og jeg vet ikke hvem det er... Jeg har kanskje møtt han eller hun... Det kunne ha vært en av de som har kommet bort til meg på konferanser og hilst på meg og sagt, "Jævlig bra jobb. Fortsett med det," du vet, et eller annet sånt.

KC: Ok, så... det som Dan Burisch sier er at deler av Majestic vil ha en avsløring, og deler av Majestic vil ikke.

BD: Ok. Bob Wood sa følgende til meg på en konferanse i Long Beach for lenge siden... han sa, "Jeg kjenner to medlemmer av Majestic. De sa at de er delt på midten og det er en voldsom forbannet kamp mellom dem." Han sa, "Det er ondskapsfullt. En halvdel sier 'Ja, få det ut' og den andre halvdelen sier ikke bare 'Nei', men 'Ikke faen, og ikke noen gang'". Og det er denne gruppen som fortsatt styrer skuta.

BD: Du skjønner, vi har en bakenforliggende regjerings-ting her... dette er en liten interesse jeg har, som en amerikaner, og det burde være av interesse for deg...

BD: Ok... I dette landet, i tre år... '98, '99 og 2000... hvert år manglet det 2,7 billioner dollar fra regnskapet i Pentagon der de ikke kunne gjøre rede for hvor pengene gikk. De viste at de hadde dem, og så var det borte. Vi snakker om 2,7 billioner i året i tre år. Tror du disse karene ikke har nok penger?! For helvete, de har mer penger enn USAs hær, for Guds skyld. USAs hær får ikke en slik sum... du vet, vi får penger i milliarder, men ikke i billioner. Og ikke 2,7 billioner i året i tre år...

Jeg har en veldig nær og kjær venn... Jeg kommer til å fortelle deg dette og jeg kommer til å nekte på at jeg noen gang har sagt det.

BD: Det er et medlem av PI-40 som driver en liten tenkeboks i Washington D.C... Ikke? (ser bort fra kameraet til Marcia)... vel, det er en kilde, hun har kanskje lyst til å snakke med ham. Han er en mann jeg stoler på, en mann jeg ser opp til og respekterer, og han er på innsiden. Og han sa til Catherine en gang, han sa, "Vil du møte et utenomjordisk vesen? Jeg kan ordne det..." Og hun ble... hun stakk åpenbart av. Så han ble aldri tvunget til å levere med løftet sitt. Men hvis du noen gang er i Washington, og du får sjansen, hils John fra meg vil du gjøre du det?

BD: Greit. John er en som ikke bare kjenner utenomjordiske vesener, men han har sannsynligvis noen i styret sitt.

Alle sier, "Hvem er hvem? Er det Øglene, eller er det Reptilene," eller "er det 'disse' eller er det 'dem'"... det er ikke nøye... vi har å gjøre med noen raser der ute som... er millioner av år foran oss i evolusjon, teknologi og utvikling.

Det er intelligente raser der ute som er milliarder av år foran oss. Vi har funnet stjerner der ute, som sannsynligvis har planeter som er tre ganger eldre enn vår stjerne... som sannsynligvis betyr at planetene og det intelligente livet på disse planetene rundt disse stjernene kanskje er tre ganger eldre... vi har eksistert i kanskje, 11 milliarder? Vel, det er ingenting.

Universet, det siste de fant ut, er 14 milliarder år gammelt. Og da hadde de en astronom... jeg elsker dette... de hadde en astronom en dag som sa, "Vi klarer ikke å forstå dette... vi har funnet stjerner som er eldre enn universet."

...og jeg tenkte, "Tosk. Tror du kanskje at du burde gå tilbake til tegnebrettet? At du kanskje ikke fikk med deg noe i grunnkurset i astronomi?" Uansett, jeg går bort fra temaet her.

Det jeg prøver å si er at vi er fullstendig ned-dynket i et univers som er bevisst... utstøpt med bevisst intelligens. Og det er planeter der ute som korn i sanden, fullt av intelligent liv. Og det er kulturer, sivilisasjoner, samfunn... som er en million år foran oss.

Jeg brukte... Jeg liker dette fordi det er en prøve jeg liker å sette unger på. Jeg satte sammen et fag en gang for barneskole-barn, om dette temaet. Skoledepartementet ville ha brent meg på bålet hvis jeg noen gang prøvde å få dette gjennom.

Men... når du stopper opp å tenker på disse realitetene... at denne rasen, i all dens primitive råskap, med all dens begrensede hjerteknusende uvitende, dumme... måte å prøve å leve på... at det er kulturer og sivilisasjoner og samfunn der ute... som, hvis de ikke er perfekte, har kommet til et nivå så langt foran det vi har her. Og at jeg vet dette og jeg føler det og kjenner det i magen.

Og det er derfor jeg plukker opp avisen og leser om det siste søppelet... og drapene og... det er ikke noe under at jeg ikke har blitt... ensom. Jeg kan ikke leve i den verdenen lenger, og grunnen tror jeg at jeg gav deg tidligere, at hele mitt gamle virkelighetssyn... mitt paradigme... kollapset under meg for tjue år siden.

BD: Hvis dette nå har gjort meg til en kynisk ensom fyr, hva ville det gjort med massene av folk der ute... som sysler med deres egne lille ting... de små livene sine... bowler, går på NASCAR løp... drikker øl... gomler potetgull... og tror at dette er, "dette er et godt liv." ... når du og jeg vet at det ikke er slik.

KC: Ok. Du har faktisk vist meg en bemerkelsesverdig mengde med bevissthet, av kjærlighet, du har en vibrerende sjel som er veldig forbløffende... du er veldig veltalende... for deg har dette ikke vært bare dårlig. Denne informasjonen har opplyst deg, og gjort deg til den du er i dag.

BD: Ja, det har den absolutt. Den jeg er i dag er et totalt produkt av ikke bare 78 år på denne planeten, men jeg har alltid likt å si at du vet... jeg har levd... noen hundre liv, for jeg er helt overbevist om realiteten av reinkarnasjon...

BD: Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke kommer tilbake hit en gang til. Poenget jeg vil frem til er at, jeg har et elsk-hat forhold til menneskerasen... det har jeg virkelig.

BD: Jeg har et elsk-hat forhold til denne arten... og hvis jeg fikk muligheten til å ta tak i halsen på denne arten og slå livet ut av dem, ville jeg gjort det. Men det jeg gjør her med deg og ditt lille kamera, er i noen grad, nettopp det. Hvis det jeg sier har bare litt mening eller verdi, ikke bare for dere, men for hvem som helst i fremtiden som ser dette, så er det at jeg elsker denne rasen...

Jeg har vært en del av den, i 78 år, denne gangen. Jeg har sett et rent helvete. Jeg har vært i to kriger, jeg er i mitt tredje ekteskap... Jeg har oppdratt to unger, mistet en gjennom selvmord...

Jeg har sett ting i dette livet, som har påvirket meg... påvirket meg masse. Men du skjønner, jeg vet... og ikke fortell meg, og ikke få meg til å forklare akkurat hvordan jeg vet og hvor mye jeg vet...

Fordi, jeg har aldri sagt dette før, men jeg har blitt kontaktet. Det er veldig vanskelig å snakke om. Jeg har blitt bortført. Jeg ser ikke på det som en bortføring... Jeg ser på det som en invitasjon, og... Jeg har vært ombord flere av de skipene flere ganger. Jeg har hatt venner som har kommet bort til meg og sagt, "Å herre Gud..."

En venn i Sedona... en doktor... en tannlege, han sa, "Jeg har blitt bortført," og han sa, "Når jeg 'kom til' der oppe, ser jeg meg rundt og jeg ser deg stående borte i hjørnet og snakker med noen av disse karene!" Og jeg sa, "Vel, jeg er ikke overasket." Fordi jeg har vært ombord skipene flere ganger.

BD: Å ja. Jeg trenger ikke hypnotisk regresjon. Når det skjer med deg, så gjør det så stort inntrykk på deg, at du trenger ikke å vende tilbake i hypnose for å huske det. Jeg mener, det er der. Det er som et arr - det er der. Nei nei, jeg har vært ombord flere ganger, og jeg mistenker at mye av informasjonen jeg har fått om dybden... dybden i samfunnene og sivilisasjonene og kulturene... som finnes der ute, som gjør at jeg vet hvor praktfulle noen av dem er...

Og så ser jeg meg rundt i dette gjørmehullet vi bor i, og jeg tenker, når jeg vet hvordan det kunne vært... og hva det ikke er... og håpefullt, hvordan det kanskje kan bli...

Jeg har truffet en nerve her... Jeg har truffet en nerve, når jeg har sagt ting til dere som jeg sjelden har sagt til noen utenom den vidunderlige kvinnen jeg bor sammen med.

Jeg tror ikke jeg noen gang offentlig, i et intervju eller noen steder, har sagt det at jeg har vært ombord i skipene deres. Fordi hvis jeg noen gang skulle ha gjort det, så ville det åpnet en Pandoraeske eske som jeg ikke har vært forberedt på å takle. Hun har en annen historie... hun snakker med dem og møter dem hele tiden. Det er en annen historie.

BD: Hvorfor jeg føler så sterkt for denne sannheten... at vi ikke er alene, at vi aldri har vært alene, at vi er intimt involvert i dette forholdet. Vi er i familie med dem. Og ja, vi er i en dyrehage og de er... på en måte, til en viss grad... våre 'dyrepassere.' Dette sier du ikke til hvem som helst der ute.

Gamle Jerry Falwell, hvor han enn er akkurat nå, Gud velsigne ham... Nei, han er ikke der, Marcia, det er ikke noe slikt sted... Hun peker nedover.

BD: Men, det er folk der ute som jeg har... Jeg snakket i Dallas en gang. Det er det de kaller Bibelbeltet. Det er midt i 'Bibelbeltet', i Texas. Og jeg sa noen ganske heftige ting der borte fremfor 800 mennesker en ettermiddag. Og jeg så på folks ansikter og jeg så øyenbrynene deres reise seg og munnene deres åpnet seg, og... små gamle damer som... du skjønner. Og etter alt var ferdig, ned gjennom midtgangen, her kommer denne runde lille presten, fundamentalist-prest... og med Bibelen sin under armen gående mot meg. Og jeg tenkte, "Å Gud, vi kommer til å rulle på gulvet her om noen minutter," fordi jeg sa noen ganske heftige ting til denne gruppen der borte i Bibelbeltet.

Vel... jeg fikk mitt livs største sjokk. Denne lille presten kommer bort... med stormskritt opp på scenen. Det må ha vært 115 kg med... du skjønner... kommer opp på scenen, kaster armene rundt meg, og som jeg sa, vi kommer til å rulle på gulvet her, og han kommer til å banke meg halvt i hjel med Bibelen sin...

Han klemmer meg, kysser meg, og sier, "Å Broder Dean, du har sagt det på den måten det trengs å bli sagt." Og jeg var i totalt sjokk. Men det har bare skjedd en gang.

BD: Men det oppmuntret meg til å fortsette å være åpen og direkte. Og som jeg gjorde... som jeg har sagt, i min forrige presentasjon i San Jose, så sa jeg det ganske rett frem, ganske nært slik jeg har gjort med deg her i ettermiddag, bare ikke helt.

Og jeg snakker ikke offentlig lenger. Jeg har blitt invitert mange ganger... Jeg har avslått invitasjoner. Jeg har avslått en reise utenlands... en konferanse oppe i Laughlin...

Men dette er sannsynligvis mitt siste intervju. Og jeg har gitt dere mye... søppel her. Jeg har gitt dere masse stoff. Hvis, innenfor den mengden av stoff som jeg har delt, hvis dere kan finne en eller to ting som er verdt å ta vare på, så er det bra. Men som jeg sa, jeg har et elsk-hat forhold til menneskeheten, og jeg vet bare hva vi kunne vært og hva vi ikke er.

Jeg fant ut for noen år siden... før jeg pensjonerte meg i '76... regjeringen visste, ikke bare alt som SHAPE-studien gjorde i '64... regjeringen visste alt det og mer, mange år tidligere. De sa det bare ikke til noen.

BD: Vi hadde... vi konfronterte og hadde å gjøre med intelligens fra andre planeter, andre stjernesystemer, andre galakser... og noen av kontaktene vi hadde var intelligens fra andre dimensjoner.

Og, jeg er fascinert av arbeidet til Michio Kaku, en glimrende forsker i New York, en fysiker som er involvert i strengteori...

BD: Og jeg tror deres siste konklusjon er... at de konkluderte med at det er minst 11 forskjellige dimensjoner. Og jeg har alltid sagt at døden... når vi dør... sjelen, som jeg tror er et udødelig levende vesen i seg selv, ganske enkelt går over inn i neste dimensjon, som vi ser på som døden. Vel, det er ikke døden; det er bare en høyere form for liv.

Og jeg har lagt planene mine i det siste for... å komme gjennom overgangen. Marcia sier, "Ikke stå opp alene for å dra i natt." Jeg har ikke plaget henne nok ennå.

KC: Vel, jeg håper du blir sammen med oss en liten stund til, fordi du er et vidunderlig, opplyst vesen å være sammen med...

Ok, jeg har ett siste spørsmål, og så skal jeg la... hvis Bill har et spørsmål kan han fortsette.

2012... har du hørt, enten fra dine militære kontakter, folk fra den hemmelige regjeringen, og/eller fra dine utenomjordiske kontakter, noe om den perioden?

BD: Det er ikke slutten på noen ting. Det er begynnelsen. Min konklusjon er, og jeg har ikke blitt fortalt, "bla, bla", du vet, "dette er hva som kommer til å skje"...

Jeg har konkludert med at det sannsynligvis involverer massiv kontakt. Jeg mener massiv. Hvis du tror at "the Phoenix Lights", som jeg er sikker på du har hørt om...

BD: ... Som får "the Phoenix Lights" til å se ut som ingenting... som jeg sa, småpoteter. Jeg tror at disse eksponeringene, disse overflygningene, sannsynligvis kommer til fortsette og øke i antall... og jeg tror at i 2012, på en måte... Jeg regner med, og jeg håper jeg kommer til å være her så lenge... hvis jeg kan få leddbetennelsen min til å roe seg ned.

Jeg tror det blir massiv kontakt. Jeg tror vi kommer til å oppleve det enten vi er klare for det eller ikke. Jeg tror at vi på den tiden kommer til å være så nære til å ødelegge oss selv med en kjernefysisk utveksling, at de kommer til å gå inn i dyrehagen og... putte orangutangene her... og bavianene her... og sjimpansene her... og de kommer til å si, "Se her: dette er noen fakta, folkens. Tid for å våkne opp, tid for å bli voksen." Dette er hva Robert Heinlein kalte 'eksamensdag'.

KC: Har du tenkt på... Jeg er ikke sikker på om du har hørt Dan Burischs vitneutsagn, eller sett intervjuet av ham... vi gjorde et intervju med ham, der han snakker om det faktum at, ut fra det han har blitt fortalt, noen av de utenomjordiske vesenene som har kommet hit for å besøke oss var tids-reisende mennesker fra fremtiden. Har dette vært en del av dine erfaringer, eller kunnskap du har kommet over?

BD: Nei, det har alltid... Hvordan skal jeg si dette? Det har vært gitt for meg at tidsreising er en realitet. Jeg vet ikke om jeg har blitt fortalt det, men jeg føler at jeg instinktivt aksepterer og forstår det.

Tid, slik vi forstår det, og dette med dimensjoner, og tid og rom, er så... så primitivt og så grunnleggende...

Tid er uendelig, rom er uendelig, og tid og rom er så dypt knyttet sammen... at tidsreising er bare akseptert... det er gitt.

Dette primitive lille samfunnet her... liker fortsatt å leke med ideen, du vet, lage filmer og alt dette, og fortelle historier og... undre, og... for meg, det faktum at noen av disse dimensjonelle vesenene eksisterer... det i seg selv er en form for tidsreising.

Når du kommer hit fra en annen dimensjon... som er så totalt forskjellig på mange måter at det vi har her... du kommer bokstavelig talt fra en annen tid. Om det er fra vår tid, eller en annen tid og annet sted... du skjønner, vi har så begrensede konsepter, fysisk... når det gjelder fysikken og alt, at vi kan egentlig ikke snakke om det.

Vi er på vei inn i slutten av "Det Lange Året". Astronomene våre forteller oss at vi forflytter oss... dette lille solsystemet, og alle dets små, patetiske planeter... selv den vakre Jupiter... vi forflytter oss alle i galaksen... vi er helt i utkanten og vi skifter... og vi kommer til et punkt der vi kommer på linje på en måte... med sentrum av galaksen. Ikke spør meg om å forklare hvordan dette fungerer, men jeg vet... Jeg tror at vi er på vei til å fullføre et Langt År. Denne "Fiskenes tidsalder" er på vei til å fullføres.

Og jeg følte alltid at den nydelige mannen fra Galilea var en del av det fordi han fulgte oss inn... og, jeg har ofte lurt på om han kanskje kommer tilbake for å følge oss ut.

Og jeg snakker ikke om religion, jeg snakker om spiritualitet. Fordi denne unge... den ånden, den sjelen, den store sjelen som inkarnerte i Galilea på den tiden... lever i beste velgående, og jeg har sagt dette til noen av mine fundamentalistiske venner, som tror jeg er gal.

At jeg... kjente ham godt og han var en av mine nærmeste venner, og jeg ser frem til å se han igjen. Og de... du skjønner, det er nesten som kjetteri for dem.

Men jeg sa til dem, jeg sa, "Ikke vær bekymret. Dere kommer til å møte ham igjen. Den samme unge mannen som gikk i åkrene i Galilea for to tusen år siden kommer sannsynligvis til å komme tilbake igjen, og dere bør for helvete gjøre dere klare."

KC: Robert Dean, vi er utrolig takknemlig for å ha deg her i dag. Og du er virkelig en levende legende... blant Ufologer, og jeg vil ikke bli overasket hvis du er litt beryktet blant den 'hemmelige regjeringen', Majestic, og hva var det du kalte dem?... PI-40?

BD: Ja. Jeg setter pris på muligheten til å dele en del ting med dere, og jeg ber om unnskyldning for noen av følelsene mine. Jeg føler veldig sterkt for alt vi har snakket om.

Avslutningsvis, vil jeg si en ting. Jeg har et elsk-hat forhold til den menneskelige rasen... Jeg har en sterk tro på fremtiden til menneskeheten.

Vi er ikke en feil. Vi er ikke en tilfeldighet. Ingenting av dette er en tilfeldighet.

...At menneskeheten... den menneskelige rasen... til tross for all dens umedgjørlighet... er en vakker rase...

...Og den har en fremtid. Og at jeg har en dyp, dyp tro om at i fremtiden... kommer vi til å reise ut dit... og finne vår rettmessige plass... hvor vi startet... vårt hjem blant stjernene.

Støtt Project Camelot - gi en donasjon:

Amerikanske statsborgere kan ikke trekke skatt fra donasjoner.

Takk for din hjelp. Din gavmildhet gjør at vi kan fortsette vårt arbeid.

Bill Ryan og Kerry Cassidy

kerry@projectcamelot.org

bill@projectcamelot.org

Bob Dean : En Offiser og en Gentleman - Del 2 Et videointervju av Robert Dean, pensjonert Command Sergeant Major fra det amerikanske forsvaret Phoenix, Arizona, Mai 2007 Filmet, redigert og regissert av Kerry Cassidy og Bill Ryan

Bob Dean : En Offiser og en Gentleman - Del 2
Et videointervju av Robert Dean, pensjonert Command Sergeant Major fra det amerikanske forsvaret
Phoenix, Arizona, Mai 2007

Filmet, redigert og regissert av Kerry Cassidy og Bill Ryan