Project Camelot | Bob Dean intervju

Bob Dean: Det er det viktigste spørsmålet, i mitt syn, i menneskehetens historie. Det er ikke bare det at vi ikke er alene, men vi har aldri vært alene.

...det er flaks at jeg ikke endte opp i fengsel. Fordi jeg drev vennene mine opp mot veggen, jeg drev sikkerhetsklareringen min mot grensen av det som var tolerert. Jeg brukte å se i klassifiserte fil-skap og se gjennom materiale og se etter fotografier, og kopierte ting som jeg ikke skulle ha kopiert.

...Men disse karene kunne gå opp og ned i gangene i hovedkvarteret i SHAPE eller Pentagon eller Det Hvite Hus.
Kerry Cassidy: Gjorde de det?
Bob Dean: Jeg har alltid mistenkt at ja, det har de gjort.

...Hvordan forteller du kristne fundamentalister at denne fine fyren fra Galilea for to tusen år siden var en del av den planen?

...Han så på meg og gikk inn i hvelvet og hentet denne tingen ut og kastet den på pulten min og sier, "Hei, dette får deg våken. Les dette." Det var "The Assessment". Han sa at når den gamle mannen leste den historien, eller den rapporten, The Assessment, han sa at den traff ham som en murstein, traff ham mitt i trynet. Han fortalte meg at generalen kastet luen sin over pulten og sier, "Vet du hva i helvete dette betyr? Alt vi har, alt vi har gjort, alt vi hadde... betyr ikke en jævla ting."

...Enorm irritasjon og frustrasjon over at regjeringen hadde fortsatt gjennom alle disse årene og lyve til folket.

Start på intervjuet

Kerry Cassidy: Du er en virkelig helt, vet du, en virkelig helt i mange folks øyne fordi du på et tidspunkt kom ut og sa, "Jeg har signert på et papir, men det gjør ingenting, kom og ta meg. Jeg kommer til å fortelle sannheten fordi folk trenger å vite."

Bob Dean: Du sa det, og jeg vil si det igjen, og jeg delte dette med Bill i etasjen under: Jeg mente fra starten av, og føler ennå dypt i mitt hjerte, at dette er den viktigste historien i menneskehetens historie. Dette er en historie om hvem vi er, hvordan vi kom til å være her, hva slags rase vi er og hvor vi er på vei. Det er det viktigste spørsmålet, i mitt syn, i menneskehetens historie.

Det er ikke bare det at vi ikke er alene, men vi har aldri vært alene. Vi har hatt det som jeg har sagt mange ganger. Vi har hatt et intimt innbyrdes forhold med avansert utenomjordisk intelligens fra begynnelsen av menneskehetens historie. Og det er kraftfullt.

Jeg har prøvd å fortelle det jeg vet. Jeg sa også til Bill tidligere at jeg vil fortelle dere hva jeg har sett, hva jeg har opplevd og hva jeg har konkludert med. Dette vil sannsynligvis bli, jeg tror virkelig, at dette vil bli mitt siste intervju. Jeg vil derfor dele med dere hva jeg tror sterkt på og mener forsatt nå, at dette er det viktigste i menneskehetens historie.

Det handler om hvem vi er; det handler om hva vi er som en art. Det handler om hvordan vi kom til å eksistere. I mange, mange år nå, har jeg ment at når dette kom ut, kom mange av oss fra forsvaret til å fortelle hva vi har sett, hva vi har opplevd og hva vi har konkludert med. Personlige erfaringer vi har hatt, og naivt trodd at, ah, når vi får dette ut, kommer offentligheten til å skrike etter mer.

"Åh, fortell oss mer". Da ville regjeringen reagert med å åpne seg opp og fortelle offentligheten sannheten. Vel, tilgi meg; Jeg har sikkert og visst fått meg en lærepenge. Det skjedde ikke og jeg tror ikke det kommer til å skje fordi historien er rett og slett alt for omfattende.

Dette handler om vår opprinnelse som en art, som en rase. Jeg har nesten kommet til det punktet der jeg har sympati for regjeringen for å ikke fortelle sannheten. Til et punkt der jeg sympatiserer med regjeringen gjennom å si at massene der ute sannsynligvis IKKE er klare for sannheten. At massene av folk sannsynligvis ikke hadde klart å takle sannheten, fordi sannheten er utrolig. Den er mektig.

Jeg bruker en analogi om Pandoras eske, og jeg vet at dere kjenner til denne gamle greske myten. Dette temaet om utenomjordisk liv er som Pandoras eske. Du kan ikke åpne den litt en gang. Du kan ikke bare åpne den litt og slippe litt av innholdet ut, for hvis du åpner esken... BOOM... alt kommer til å komme ut.

Massene av folk kommer til å kreve mer, mer, mer og mer. Noe jeg mener de har rett til, men en slik mengde av informasjon kommer til å få planeten til å skjelve, bokstavelig talt.

K: Ville du ikke betrakte deg selv som en vanlig person? Jeg mener, du er tydeligvis ganske ekstraordinær.

B: Når jeg først begynte å få informasjon om hva dette handlet om, det var som en dop avhengighet for meg. Du vet, jeg har aldri tatt dop. Vel, jeg røyker litt, og jeg drikker kaffe, og jeg drikker litt whisky av og til. Men jeg mener det, jeg har aldri prøvd narkotika.

B: Det var nesten som en avhengighet, når jeg først fant ut, offisielt, fra regjeringsdokumenter hva som skjedde. Herre Gud, jeg kunne ikke få nok! Jeg kunne ikke finne ut nok. Jeg var sulten på mer og mer og mer. Jeg ble en irritasjon for mine venner. Det er et under at jeg klarte å pensjonere meg med verdighet uten å ende opp i Fort Leavenworth, som er et disiplineringssted forresten. Det er et fengsel, militærfengsel. Det er helt utrolig at jeg har kommet til dette punktet i livet mitt uten å havne i fengsel.

K: Ok... var du høyt respektert når du oppdaget denne informasjonen? Vil du si at du i din karriere som en militær...

K: Ok, men... Cosmic Top Secret. Betydde det for deg at du kunne få tilgang til hemmelighetene om vår tilknytning til utenomjordiske forhold med andre planeter?

B: Nei, det betydde rett og slett at jeg fikk tilgang til et militært dokument, en studie som NATO utførte fra 1961 til 1964. Når jeg kom til SHAPE i Paris i 1963, fikk jeg vite om en studie som var pågående.

Jeg hadde hatt klarering for Top Secret når jeg kom dit, noe du måtte ha for å få være med på akkurat det oppdraget. Det var snarere et valgt oppdrag, forresten, Paris på den tiden. Jeg tok med meg familien min, ungene mine gikk på videregående skole i Paris. Det var et valgt oppdrag, og ikke alle fikk det oppdraget. Du ble valgt ut og du ble analysert og du måtte ha så mange pluss i margen for å få det.

K: Men Top Secret på den tiden? Jeg mener, var du naiv? Hadde du ingen anelse...

B: Nei, nei, nei.

B: Jeg hadde noen mistanker, og jeg var nysgjerrig på spørsmålene om utenomjordisk liv.

B: Jeg var oppmerksom, og jeg brukte å lese mye, og jeg hadde alltid hatt en plagende mistanke om at det var noe mer som foregikk der ute enn det vi fikk fortalt.

B: Nei, ikke da. Å få vite om denne SHAPE-studien i 1964 var enkelt og greit en appetittvekker for meg. Det åpnet sinnet mitt til det punktet der, "Å herre Gud, dette er virkelig!" Jeg så ikke bare rapporter og studier og analyser, og bilder, jeg hadde muligheten til å studere obduksjonsrapporter. Fordi det hadde vært ulykker og tilgang på lik, og alt det andre.

B: Vel, den hadde tillegg, understøttet av rundt 25 cm med bilag og, hva kaller de det... vedlegg.

B: Det var ti av dem. Så studien hadde gjort rede for problemet, slik en hver militær studie vil gjøre. Den gjorde rede for problemet, hensikten og meningen med studien og noen konklusjoner av studien. Deretter refererte den til vedleggene, som inneholdt alle detaljene.

B: For eksempel, det var et vedlegg om arbeidet med lik og obduksjoner - med bilder. Så med en gang jeg fikk muligheten til å gå gjennom dette med min klarering, gjorde det at jeg fikk tilgang på det, i hvelvet.

K: Når som helst fikk du tilgang på dette igjen?

B: Vel når som helst mens jeg var på jobb i SHOC. SHAPE er det øverste hovedkvarteret for allierte styrker i Europa. SHOC er det øverste hovedkvarterets operasjonssentral. Det var et krigs-rom. Jeg jobbet der regelmessig. Jeg hadde satte opp vaktlister. Jeg var en underoffiser på den tiden, jeg var en Senior Master Sergeant på den tiden, og min klarering gjorde at jeg kunne... Jeg hadde en kontorpult i SHOC. Jeg hadde pult i operasjonssentralen borte i hjørnet, og jeg satte opp vaktlistene og jeg var ansvarlig for å fordele oppdrag og alt sånt til menn med lavere grad. Jeg satte til og med opp vaktlister for kommandørene, som var "O-6 rank". oberster, kapteiner i marinen. Vi var midt i en blodig kald krig.

B: Dette var på 1960-tallet. Jeg ankom i 1963. Studien var ferdig i 1964. Warszawa-pakten og NATO var oppstilt langs et delt Europa. Vi hadde masse våpen. Vi hadde femti avdelinger her. Sovjetene og Warszawa-pakten hadde hundre avdelinger her. Tredje verdenskrig var bare øyeblikk unna. Så nært var det. Unge folk i dag, som deg selv, kan ikke forestille seg hvordan det ville blitt.

K: Så det var en viktig plass du hadde fått. Med andre ord, det er mye ansvar.

B: Ja, jeg jobbet i krigs-rommet. Jeg hadde tilgang til hvelvet og min klarering gjorde at jeg hadde lov til å gå dit.

K: Så vi er midt i det som kalles Den Kalde Krigen, og du leser om vårt forhold og interaksjoner med utenomjordiske raser.

B: Vel, la meg gi deg noen grunner først hvorfor denne studien ble utført. I februar i 1961 var det en massiv overflygning av uidentifiserte objekter, som kom fra Østen, fra det sovjetiske Warszawa-pakt-området, de fløy mot Vesten, over våre linjer, over NATO-linjer, over Tyskland, over Frankrike. Disse objektene var veldig høyt over bakken, veldig raske, i formasjon, åpenbart under intelligent kontroll.

B: Poenget er Gordon Cooper, som jeg er sikker på dere kjenner til, en av våre mest kjente astronauter fra gamle dager. Gordon har gått bort, men Gordon delte med meg en gang og han sa det offentlig. Han sa, "Når jeg fløy over Tyskland på 50-tallet, så vi disse tingene hele tiden. Vi lurte på hva det var fordi det var tydelig at de var under intelligent kontroll. De fløy over våre linjer eller de kom ut av det sovjetiske området og fløy vestover." Som jeg sa, over Tyskland, Frankrike, England. De svingte nordover over sørkysten av England, og så ble de borte fra Natos radar over Norskehavet.

K: Ok, og jeg vet, eller jeg vil tro at regjeringen regnet med at de ikke var sovjetiske, er det korrekt?

B: Regjeringen visste ikke fra starten av - i hvertfall ikke NATO - hva de var. Vi trodde de var sovjetiske en stund. Vi fant ut at sovjetene trodde de var våre.

B: Men de var så høyt oppe, veldig tydelig under intelligent kontroll og i formasjon og de kom noen ganger i store masser. Under overflygningen i februar i '61 var det noen hundre av dem... de klarte ikke å telle dem. Og de trodde, å herre Gud! Tredje verdenskrig har startet her.

B: Alle kom i beredskap. Vi hadde ikke muligheten til å skyte fordi de var for høyt oppe, og de var for raske. Og på den tiden hadde vi ikke fly eller våpen for å takle dette. Og de var tydeligvis hele tiden under intelligent kontroll.

B: Studien ble satt i gang i '61. Jeg ankom i '63. Den ble konkludert og publisert i '64. Og det er, som jeg sa, det som forandret livet mitt.

B: Studien hadde opprinnelig som hensikt å finne ut av om det var noen trusler mot allierte styrker i Europa. Det var en militær studie... en enkel start. "Hva faen er det som skjer? Er det en trussel her?"

B: For det første var grunnen til konklusjonen, at teknologien de hadde blitt utsatt for, teknologien som gang på gang hadde blitt demonstrert for militæret vårt, for sovjetene, for alle, var så lang fra noe vi hadde eller til og med kunne forestille oss, at teknologien var ikke fra denne verdenen. Så hvis det hadde vært noen trusler fra disse karene, hvem de nå var, ville det vært over for lenge siden.

Som en av våre generaler brukte å si, "de kunne ha utslettet oss helt fra starten av." Fordi de demonstrerte, gang på gang, teknologi som vi ikke en gang kunne begynne å se på.

K: Ok, dette var på 60-tallet? Men hadde ikke Eisenhower et møte eller opprettet en avtale med disse folkene lenge før den tid?

B: La meg fortsette med og fortelle deg at denne studien var begynnelsen for meg.

B: Det åpnet dører i sinnet mitt, for å si det slik. Jeg kunne aldri forlate det, jeg kunne aldri legge det vekk, jeg kunne aldri gå vekk fra det etter dette. Og jeg lærte mer og studerte mer opp gjennom årene og som jeg sa, det er flaks at jeg ikke endte opp i fengsel.

Fordi jeg drev vennene mine opp mot veggen, jeg drev sikkerhetsklareringen min mot grensen av det som var tolerert. Jeg brukte å se i klassifiserte fil-skap og se gjennom materiale og se etter fotografier, og kopierte ting som jeg ikke skulle ha kopiert. Jeg var en forbannet plage, det er jeg sikker på.

B: Materialet jeg kopierte har jeg ikke lenger fordi jeg, med bakgrunn i å være ganske intelligent, visste at det å inneha klassifisert materiale som jeg ikke hadde autorisasjon til å inneha, betydde fengsel. Og som jeg spøkende sa, å dra til Fort Leavenworth i 30 år. Så jeg ødela det, men jeg lagret det her.

B: Og jeg husket, og jeg lærte utenat, og jeg noterte i mange år. Jeg hadde en hel serie av notater.

K: Ok, for å komme tilbake til spørsmålet mitt... Eisenhower hadde i teorien et møte med utenomjordiske vesener. Truman hadde gitt en ordre om å skyte, mange år før du leste studiene.

B: Eisenhower gav aldri den ordren. Den ble gitt av en Air Force-General. Jeg husker ikke året, men jeg tror det var tidlig på 60-tallet, at en Air Force-General gav en ordre om å skyte dem ned.

Den ordren ble kalt tilbake i løpet av 90 dager. Vi mistet rundt 30 fly. Fordi når vi begynte å skyte mot dem, hadde de en unik måte å eliminere alle elektriske systemer i flyene våre. De skjøt ikke mot oss. Vi skjøt kuler mot dem, og missiler og alt annet. Men hvis vi angrep dem, hadde de en utrolig metodisk prosedyre hvor de bokstavelig talt kunne nullstille alt av elektroniske operasjoner i våre fly.

Hvis du nå flyr et høytytende jetfly, og du er på 30 000 fot i 600-800 km i timen og plutselig dør alt. Piloter brukte å si at å fly en av disse flyene i 100-serien var som å fly en ambolt. De hadde ingen sveveevne. De var tunge, de var alt for utrustet og de var tungvinte fly.

Det eneste som holdt dem oppe var en kraftig jetmotor som gjorde at de gikk fremover. Så hvis de mistet hele den elektriske kontrollen, kunne de ikke engang styre, for Guds skyld. Flyet - som jeg sa - bare datt ned som en ambolt.

Vel, vi mistet mange fly, mange kom seg ut, de klarte seg i tide. Mange av flyene gikk tapt. Vi mistet noen piloter. Den ordren om å skyte dem ned ble kalt tilbake i løpet av 90 dager.

B: Og de tenkte aldri på det igjen fordi de fikk sin lærepenge. "Ikke kødd med disse karene".

K: Ok, men du sier at du leste en rapport der militæret påstår at deres teknologi ikke er moderne nok til at de kan konkurrere med folk som flyr over og invaderer deres fly rom, osv, osv. Jeg antar at de ikke visste hva deres formål var, de visste ikke hvorfor de var der, ikke sant?

B: La meg fortelle deg i korthet hva konklusjonen av denne treårige studien var. De konkluderte med at det tydeligvis ikke var noen trussel inne i bildet, fordi deres gjentatte demonstrasjoner av teknologi var så lang unna noe vi kunne gjøre eller svare på. Hvis de var sinte på oss eller var fiendtligsinnet, ville det vært over.

K: Bare fordi du ikke kan konkurrere betyr ikke at det ikke er noen trussel. Det kunne fortsatt ha vært en trussel.

B: Denne treårige studien fant ingen eksempler på åpenbar fiendtlighet fra deres side (peker oppover).

B: De skjøt ikke ned flyene våre. Vi skjøt på dem men de ville "puh-puh", det er som å kaste grus på noen, skjønner du? De konkluderte etter den treårige studien med at vi ikke hadde å gjøre med en gruppe. Vi hadde å gjøre med minst fire forskjellige grupperinger.

Fotografier av krasj, innsamlinger, landinger og kontakt, hvor de hadde landet og kontaktet folk, der de gav uttrykk for at de var menneskelige, alle fire grupperingene. Av disse fire gruppene, alle menneskelige, var det en gruppe som var så menneskeliknende, akkurat som oss - at de kunne sitte rett ved siden av oss i en restaurant, de kunne sitte ved siden av deg i et teater, og du ville aldri vite om det.

Det var disse som plaget admiralene og generalene mest: at disse karene kunne gå opp og ned i korridorene i hovedkvarteret hos SHAPE eller Pentagon eller Det Hvite Hus.

B: Men det er en helt annen historie, og vi ville ha vært her til midnatt hvis jeg skulle gå nærmere inn på det. La meg fullføre det jeg fortalte om den SHAPE-studien. "The Assessment" gikk ut på at vi hadde å gjøre med utrolig avansert teknologi. Vi hadde å gjøre med fire forskjellige grupperinger, alle menneskelige, men en gruppe så helt menneskelig ut.

Vi konkluderte i denne studien med at de var fra et annet sted. En annen planet, et annet solsystem, kanskje en annen galakse. Vi konkluderte med at de ikke... de var ikke ondskapsfulle eller fiendtlige - åpent. De var helt klart i stand til å forsvare seg selv. Men de hadde ikke en agenda, en aggressiv agenda, som var fiendtlig, fordi de hadde ikke knust og revet i stykker og smadret og ødelagt militæret vårt.

K: Og dette er før situasjonen med alle bortførelsene som senere har kommet frem?

B: Å ja. Dette var den opprinnelige studien i '64 basert på tre år med forskning av militæret.

B: Nei jeg var ikke det. Jeg jobbet i krigs-rommet i SHOC. Studien var i gang da jeg ankom. Den besto av medlemmer i NATO. Det var tyskere involvert, franskmenn og italienere involvert.

B: Og amerikanere... de dro til noen universiteter og hentet noen av de beste folkene. De hentet historikere... Oxford, Cambridge. De hentet fysikere fra flere av de beste universitetene i Europa. Det var en grundig studie.

K: Ble den signert av... med andre ord, signerte de på denne studien? Har du navn?

B: De som bidro til den, til en viss grad, skrev initialene sine, du vet, på deres egen del av den. Du hadde antropologer, historikere, geologer...

B: Nei, jeg vet navnet på de karene som jeg var sammen med i hovedkvarteret i SHAPE som leste den forbannede tingen, og signerte i den, ja.

B: Nei, jeg beholdte aldri de navnene, fordi som jeg sa, dette var klassifisert. Hvis jeg hadde blitt tatt med et stykke papir fra denne studien, kunne jeg havnet i fengsel.

B: Vel, jeg skal fortelle deg hvordan det skjedde. En morgen, rundt klokken ett eller to om morgenen, vi hadde lange vakter. Jeg kjedet meg i hjel. Kaffen var så svart at du klarte ikke å drikke den. Telefonene ringte ikke. Faksmaskinene gikk ikke. Det var drit kjedelig.

Det skjer ofte. De sier at livet i militæret er 99% kjedsomhet og 1% total katastrofe, total skrekk. Men vi gikk igjennom en del av 99% kjedsomhet, sant. Og jeg sitter der å sysler, og hadde lest gamle aviser, blad og alt. Sjefen på vakt var en Air Force Bird Colonel, det vi kaller en O-6-grad (refererer til lønns graden). Alle sjefer var på dette nivået, og jeg hadde ansvaret for vaktlistene.

Han så på meg og gikk til hvelvet og hentet denne tingen ut og kastet den på pulten min. Han sa, "Hei, dette vil få deg våken. Les dette." Det var The Assessment, og den handlet om UFOer, og den konkluderte med at utenomjordiske vesener kom hit, hadde kommet i veldig lang tid. Noen ganger vurdert til tusen år, to tusen år. Historiske dokumenter i selve studien indikerte at Romerne var oppmerksom på dem for to tusen år siden.

Så jeg leste gjennom denne tingen og historie var en av mine hovedfag da jeg gikk på universitetet. "Herre Gud, dette er mektig!" Jo mer jeg leste, desto mer ville jeg lese, og jeg gikk gjennom hele den forbannede tingen, og ville senere hver gang jeg hadde vakt i SHOC gå til hvelvet, hente den ut, lese den igjen.

K: Hadde du samtaler med denne offiseren?

B: Vi hadde få samtaler, fordi du kunne ikke diskutere klassifisert materiale utenom SHOC, fordi det var for mange som kunne høre på.

Vi hadde problemer på den tiden. La meg fortelle deg en annen liten bit av historie. Vi var midt i en stor spionasje i Frankrike. Som hvis du virkelig vil sjekke ut nærmere, så får du tak i en bok av Leon Uris kalt Topaz.

B: Uris gjorde informasjonen tilgjengelig. En spionasje var i gang i Paris. Jeg var der på den tiden, og vi fant franske offiserer fra luftforsvaret. Vi fant en fransk general en gang i skogen utenfor SHAPE med en kule i hodet. Folk hoppet ut av leilighetene sine i Paris. Det var en stor skandale, de Gaulle var president...

B: Vel, spionasjen var fra Sovjetunionen, for å finne ut hva vi visste som de ikke visste. Så de hadde kjøpt og betalt folk over hele Europa... ungarere, franskmenn, tyskere...

B: Det har å gjøre med spørsmålet om UFOer. Ingen informasjon kom noen gang fra Washington eller London til hovedkvarteret i SHAPE om UFO-temaet på grunn av spionasjen i Frankrike. Alt som kom fra Washington og London til Paris endte opp i Moskva.

Det var en britisk Air Marshall, Thomas Pike. Tomas Pike var Deputy SACEUR ("Supreme Allied Commander Europe"). Han var nestleder for min sjef, en amerikansk firestjerners General ved navn Lyman Lemnitzer. Sir Thomas Pike, sa etter hendelsen i februar i '61, "Vi blir nødt til å finne ut av hva i helvete som skjer her. Vi får ingenting fra Washington eller London om dette temaet. Vi spør... de sender ingenting. Vi spurte dem om informasjon og innsikt knyttet til disse objektene. Hvem er de, hva skjer? Ingenting."

Vel, ingenting var fordi alt som kom fra Washington og London endte opp i Moskva takket være franskmennene, ungarerne og tyskerne. Så studien ble satt i gang kun som et militært initiativ for å konkludere med hva i helvete det var som skjedde med oss der.

Er det noen trussel, ja eller nei? De konkluderte med sannsynligvis ikke, fordi disse karene hadde kommet og gått over lang tid. Tillegget om historie gikk tilbake noen tusen år. Dokumentene, bildene, tegningene, maleriene, det var utrolig materiale. Dette var bare helt sykt for meg, skjønner du.

K: Det var etter Tyskland hadde, du vet... "Paperclip"... ["Project Paperclip", der viktige rakettforskere fra Nazi-Tyskland ble bragt til Amerika etter krigen]

K: Så sier du at teknologien som ble brukt av Hitler og hans folk, der noe ble brakt tilbake til USA, var kjent i Vesten, du vet, av folkene i NATO som sto bak denne rapporten?

K: Men det er et klassifisert dokument. Så du sier at det er en klassifisering inne i en klassifisering...

B: Du har et klassifisert dokument her og så har du et klassifisert dokument der, og de som skrev denne og har tilgang til den, kan ikke lese den andre fordi de ikke har behov for å vite. Disse folkene som skrev den andre og leste den og snakket om den, de kan ikke lese den første fordi det er et annet separert klassifisert dokument.

B: Thomas Pike, Air Marshall Sir Thomas Pike, satte i gang studien i februar i '61 og sa...

K: Det er et slags fiendskap, jeg vet ikke, ennå i dag, mellom NATO og USA og...

B: Du skulle ha sett fiendskapen som eksisterte i hovedkvarteret hos SHAPE i seg selv.

B: Det var så galt at grekerne og tyrkerne ikke ville gå på samme side i gangen en gang. Kypros var et tema på den tiden. Det er det ennå. Så vi hadde grekere og tyrkere som knurret og rynket pannen til hverandre, og vi hadde franskmennene. Unnskyld meg, velsign dem, men franskmennene var en irritasjon helt fra begynnelsen av.

B: Vel, for det første hatet de Gaulle at Churchill og Truman ikke hadde gitt ham den passende respekten han følte han fortjente. En av grunnene, som skjedde mens jeg var der, er at Frankrike trakk seg ut av den militære alliansen. De Gaulle kastet oss ut. Vi måtte pakke sakene våre og flytte alt av våre ting fra Paris til Brussel. Og jeg var der da det skjedde.

B: Jeg leser rapporten i Paris. SHAPE lå i en liten by kalt Chateau... Rocquencort, rett utenfor Paris. Et lite Napoleonsk slag skjedde i det området. Uansett, fiendtligheten mellom franskmennene og alle andre... tyskerne, italienerne, og amerikanerne og britene var alle slik. Franskmennene var her borte.

K: Ok. Og du sier, jeg mener, han hadde tydeligvis et behov for å vite om dette hvis han har overflygninger og USA hører om dette, England hører om dette. Folkene på toppen hører om dette. Så han skriver denne rapporten alene eller...

K: ... eller et eller annet... det er slik det høres ut. Han hadde behov for å vite i teorien...

B: Han var en femstjerners Air Marshall. Han hadde autoritet til å sette i gang en slik studie, og han gjorde det.

K: Ok, hvor havnet den etter dette punktet? Vet du det? Gikk den til USA? Gikk den til...

B: Den første, kopi en, gikk til generalsekretæren i NATO. Men du kan ikke forestille deg hvordan et internasjonalt hovedkvarter er. Det er som et.. et vepsebol. Som jeg sa, grekerne og tyrkerne kranglet med hverandre hele tiden. Franskmennene var sint på alle hele tiden.

B: Femten kopier ble produsert. En kopi gikk til USA, en kopi gikk til Italia, en kopi gikk til Frankrike, en kopi gikk til England, og så videre. Femten kopier finnes. En kopi, jeg tror den fjortende eller femtende, kom rett dit til hvelvet i SHOC.

B: Lesemateriale for kontrollørene, oberstene som styrte det 24-timers krigs-rommet.

B: Å nei, nei. Vi hadde en amerikansk Air Force General som het Robert Lee. Robert Lee leste den. Jeg ble ganske godt kjent med assistenten hans... det var en Lt. Colonel. Inne i krigs-rommet var vi en utvalgt gruppe. Vi hadde alle den høyeste sikkerhetsklareringen som var mulig.

De menige og offiserene var mye sammen. De menige hadde... de høytstående menige, de fleste av oss var høytstående E-7ere eller E-8ere og noen E-9ere. Så vi var mye sammen, og det var ikke på et nivå av fornavn, det var alltid respekt for graden. Men når man jobber i et krigs-rom slik som det, og man jobber nært sammen over flere år, blir man ganske godt kjent med hverandre.

General Lees assistent fortalte til meg, han sa: "Når den gamle mannen leste den historien, den rapporten, traff den ham midt i trynet, som en murstein." Han fortalte at generalen kastet luen sin over pulten og sa, "Er du klar over hva i helvete dette betyr? Alt vi har, alt vi har gjort, alt vi har hatt, betyr ikke en jævla ting."

Sjokket var ganske alvorlig. Her har du en høyt dekorert Air Force General fra andre verdenskrig som har vært gjennom alt... Jeg tror han fløy B-29 fly i Stillehavet... han sa, "Hvis alt dette er sant, hvis dette er virkelig, det vi har, hele militæret vårt, luftforsvaret, bombene våre, flyene våre, betyr ingenting."

Konklusjonene fra studien etter tre år sa at de hadde kommet hit over lang tid. At de tydeligvis hadde en slags involvering knyttet til opprinnelsen av vår art. Stort sjokk for tradisjonelle folk, spesielt kristne og muslimer. Det var interessant fordi tydeligvis var det ingen trussel involvert. Hvis de hadde vært fiendtlige eller aggressiv ville det vært over for lenge siden.

Men: hva var hensikten deres? Vel, studien klarte ikke å få svar på det. Den sa at den militære komiteen ville fortsette med denne forskningen, noe som sa meg at studien i en eller annen form hadde fortsatt... at dette dokumentet i '64 bare var en innledende konklusjon.

K: Ok.

B: Men når de konkluderte med at det var fire ulike utenomjordiske grupperinger involvert, og en av dem var fullstendig menneskelig, så akkurat ut som oss, det var et STORT sjokk for militærets gamle og tradisjonelle tenkemåte. Admiralene og generalene, de klarte ikke å takle det.

K: Den sa også at det var noe knyttet til religionene, at alle religioner i verden...

B: Vel, la meg fortelle. Studien var ikke så grundig. Det var en start for meg. Det var initiativet, den opprinnelige hendelsen som utløste nysgjerrigheten min. Den fikk meg inn i 40 år med forskning. Og mye av det jeg har konkludert med har vært som et resultat av årene med forskning i ettertid.

Jeg fortsatte å grave, jeg fortsatte å granske. Jeg fortsatte å snu på steiner. Som jeg sa, jeg drev vennene mine opp mot veggen.

K: Så du leste i dette materialet, du lærte mye. Du var ikke den eneste. Du har overbevist meg om det. Disse folkene som du kjente leste det angivelig også. De var ikke dine nærmeste venner, kan jeg tenke meg?

K: Ok, men hadde du mulighet til å snakke med dem eller ha relasjoner med dem etter 1967? Sammenlignet dere noen gang notater?

B: Vi dannet, på den tiden, det vi kaller "the old boys network". Dette nettverket besto av folk som meg selv, menige og offiserer. Fra alle grener, Air Force, Marines, Army, Navy. Som jeg sa, alle grader.

Det var andre som meg som var så oppslukt av dette og begeistret av dette og hva det betydde. Man hører om noen av dem som kommer ut den dag i dag, de som fortsatt lever, som forteller hva jeg så, hva jeg opplevde, hva jeg konkluderte med. Rapportene jeg studerte, møtene jeg visste hadde skjedd. Noen av dem hadde selv møter.

B: Personlige møter med noen av disse karene. Phil Corso var et eksempel. Kjenner du til hvem det var?

B: Jeg kjente Phil ganske godt. Han og jeg snakket på flere konferanser sammen. Og i Italia ble jeg temmelig godt kjent med ham. Phil fortalte meg ting som hadde skjedd med han. Ikke bare hva han hadde sett, men at han hadde personlig kontakt med et utenomjordisk vesen i White Sands.

Han hadde ansvaret for sikkerheten over flyrommet en gang. Og noe kom inn, radaren plukket det opp. Han hoppet i bilen og kjørte av gårde for å se hva i helvete det var. Det står en UFO på bakken. Det står en kar ved siden av den, og Corso går bort til ham og sier, "Hva faen er du, hvem er du, og hvor er du fra, og hvorfor er du her"?

Denne karen sier tilbake, "Jeg kom bare for å snakke". Corso spør ham, "Vel, er du med oss, eller er du mot oss?" Et vanlig militært spørsmål. Du vet, er du på mitt lag eller ikke? Denne karen sier, "Ingen av delene, vi er hverken for dere eller mot dere". Han hadde en samtale med denne karen i over en time.

Fyren sier, "Vær så snill å slå av radaren deres, den forstyrrer kontrollsystemet eller styringssystemet mitt, så jeg kan dra." Corso dro tilbake til sjappa, eller tilbake til hovedkvarteret, og slo av radaren... og han stakk av gårde. Jeg fikk vite det gjennom "the old boys network", titalls karer slik som meg selv, som var like begeistret og entusiastisk for dette som jeg var.

B: Noen av dem ble det. Noen av dem mistet fullmakten sin, noen av dem mistet graden sin.

K: Ok, så de prøvde å varsle, men de ble ikke kjent? De har ikke holdt på...

B: Jeg var en av de mest høylytte, og dette ligger i min natur. Jeg pensjonerte meg som en Command Sergeant Major. Og denne graden gjør at jeg kan åpne den svære kjeften min til hvem som helst. Generalene, admiralene og alle sammen i mellom, skjønner du? Det er en unik type grad å ha.

B: Generalene er avhengig av at du forteller dem sannheten uansett om de liker det eller ikke, så du lærer deg å fortelle dem sannheten. Vel, jeg ble en storkjeftet kar. Jeg satt inne med dette i... når kom jeg ut av skapet, for å si det sånn? Det er bare et begrep...

B: Jeg satt inne med dette fra '67 til '92 eller '91? Jeg tror jeg kom ut av skapet i '91.

K: Ok, så det er en lang stund.

B: Ja. Jeg respekterte eden min, som jeg avla. Jeg avla en ed om å aldri fortelle om det jeg erfarte, som var av en klassifisert natur, mens jeg var aktiv. Jeg visste at hvis jeg gjorde det, kunne jeg havne i fengsel i 10 år, $10,000 i bot, konfiskering av all lønn og godtgjørelse, pensjon, alt, hva som helst, for alltid.

B: Jeg kom ut i '91 på en konferanse i Tucson, Arizona. Resultatet var en enorm irritasjon og frustrasjon mot at regjeringen hadde fortsatt gjennom alle disse årene å lyve til folket. De løy ikke bare til folket, de ruinerte mange liv for å holde dekslet over dette temaet. Jeg hadde fått nok av det.

Jeg hadde sett gode venner av meg, folk som... de hadde sagt noe til feil person, på feil måte til feil tid, og de sendte dem til Island, skjønner du?

B: De sendte dem til Island uten familiene deres. Et treårig oppdrag på Island. Det er som om russerne sender deg til Sibir. Vi har det slik i dette landet, muligheten til å gjøre noe sånt. Det finnes oppdrag her og der som, du vet, jeg vil ikke bruke feil terminologi og gjøre deg flau men... du har hørt begrepet anus mundi?

Vi har steder på jorda der vi har militærbaser, og hvis de sender deg dit, sier alle, "Ha det, vi kommer sannsynligvis aldri til å høre fra deg igjen", skjønner du?

B: Jo mer jeg fant ut, desto mer irritert ble jeg. Og i '91, tror jeg det var, da jeg kom ut... Wendelle Stevens er en god venn av meg. Husker du "old boys network"? Den pensjonerte Lieutenant Colonel Air Force fly-piloten. Wendelle er enda i live nede i Tucson.

Han og jeg var nært knyttet til hverandre i mange år. Da jeg pensjonerte meg fra Hæren, kjøpte jeg et hus i Tucson og jammen, jeg fant ut at jeg bodde rett over gaten fra Stevens. Uansett, han havnet i fengsel, og det var en falsk, fikset politisk avtale. Jeg mistenkte alltid at det var det fordi han hadde snakket åpent om temaet.

Det var folk om sa, "Nei, nei, Wendelle gjorde bare en dum feil, og han brøt loven", og borte ble han. Han var tre år i fengsel. Vel, her har du et eksempel. Folk sier, "Vel, han dreit seg ut". Jeg har aldri trodd mannen dreit seg ut på den måten. Jeg tror en del av grunnen til at han havnet i fengsel var at han snakket veldig åpent. Det er altså en trussel du møter.

I '91 var jeg kommet hit. Mitt første ekteskap var i en tynn tråd av mange grunner. Jeg var i en ny jobb. Jeg tok en jobb i Sheriff's Dept. Jeg jobbet faktisk for FEMA som en leder for nødssituasjoner. Men jeg var bare så frustrert og så irritert, ventende på at regjeringen skulle fortelle folket bare en liten ting.

Og så var jeg så frustrert og sint fordi, ikke bare fortalte de dem sannheten, men de fortalte dem åpenbare løgner, og de ødela også folks liv. Det var folk som hadde kontakter, som regjeringen plasserte i det de kalte, hva er det politiet ordner for deg...?

K: "Protective custody", et "safe house"? (forvaring / oppholdssted brukt av politiet for å skjule og beskytte vitner)

B: Jeg har sett eksempler på at livet til militære familier har blitt ødelagt fordi...

B: Vel, en pilot kunne komme tilbake fra et oppdrag, og før de fikk tak i han sa han et eller annet til noen: "Herre Gud, du skulle ha sett hva jeg så der oppe! Det var et forbannet skip som fløy langs siden av meg og det var ansikter i vinduene som så på meg!"

Dette ble kjent. Og denne stakkars jævelen, de tok han og sendte ham til Kwajalein. Jeg tror det er en pitte liten øy midt ute i Stillehavet, der du ikke kan ta med familien. Og han stakk av gårde til Kwajalein i, gud vet hvor lenge, bort fra familien fordi han sa en enkel ting.

Jeg fant ut av alle disse tingene. Det slo meg at dette ikke var rettferdig. At dette ikke var rett. At ingen regjering, for helvete, har rettighet til å gjøre det med folk! Jeg kom ut av skapet på en STOR måte.

B: Ikke bare fortalte jeg om alt jeg lærte ved SHAPE fra studien, som i seg selv er stort. Men det virkelig store er alt det jeg har funnet ut etter det. Og det jeg har funnet ut etter jeg ble pensjonert fra Hæren i '76.

Jeg hadde ennå klarering. Jeg jobbet for FEMA. Jeg tok noe liknende til en mastergrad i krisehåndtering fra Instituttet i Emmitsburg, Maryland.

B: Nei de gjorde ikke det fordi når jeg først åpnet kjeften min kom folk bort til meg og sa, "Bob, dette er ditt eneste forsvar, dette er den eneste sikkerheten du har. Fortsett å snakke. For hvis de kommer å stopper deg nå, kommer det til å være så åpenbart for verden at du har blitt stoppet, at det du har snakket om må være sant." Som jeg sa, jeg tror jeg sa det til Bill, jeg ble truet. Jeg fikk telefoner fra folk som ikke ville si hvem de var. Mannsstemmer som sa, "Tror du ikke at du har snakket nok om dette? Hvorfor i helvete tar du ikke å... det er tid for deg å holde kjeft."

"Hvem er dette?" "Ikke nøye. Hold den forbannede kjeften din igjen." Klikk. Jeg fikk mange av dem.

Jeg hadde et lite hus i Tucson i en blindvei. Jeg bodde der, kjøpte det for mange år siden. Kjøpte det i 60-et-eller-annet. Jeg sitter en dag å leser eller noe, og hører en veldig karakteristisk lyd. Jeg kjente igjen et helikopter. Jeg kjente igjen lyden av et Huey fordi jeg hadde vært i Vietnam, og en Huey har en særegen lyd for seg selv.

Jeg tenkte, du vet, flyr det forbi? Og det fortsatte og den forbannede tingen befant seg rett over huset mitt. Så jeg går ut døren ned i innkjørselen og ser opp, og der er et helt svart Huey-helikopter, ikke mer enn 30 meter over huset mutt, og bryter FAA-regler, ikke sant, bryter reglene totalt.

Den helvetes tingen befinner seg der og det var ingen merker på det. Ikke en eneste påskrift, det var helt svart og det var en overtredelse av FAA, vet du. Disse karene bryter loven hele tiden.

Jeg sto der ute og tenkte, "Hvem i faen er dere?" Jeg så opp og studerte det, og det var et slags stort sirkulært glass-aktig apparat på bunnen av denne tingen. Det var en del av helikopteret. Og jeg konkluderte senere med at det sannsynligvis var et av disse 360-graders vinduene. Det var sannsynligvis folk som satt inni der og så på meg ned gjennom dette glasset.

Men det var svart, helt svart. Glasset var svart. Tingen sto bare der oppe, nesten som om.. Jeg mener hva skal du gjøre med det? Så jeg knyttet neven sammen og viste fingeren min, bannet litt. Kalte dem et antall ting. "Jeg vet hvem dere er, forbannede jævler! Jeg vet hvem dere er og jeg vet hva dere gjør!"

B: Og på dette punktet gir jeg dem virkelig et helvete. Jeg er sikker på at de tenkte, "Ok, vi har fått oppmerksomheten hans", og det fløy bort. Aller først, helt svart, ingen merker... et regelbrudd. Det står stille over et privat hus... et regelbrudd.

B: Du vet, de bryr seg ikke. Det var en trussel. Dette var rett etter jeg hadde gått ut offentlig på denne konferansen i Tucson.

K: Ok. Så fortell meg, du hadde venner i viktige posisjoner, fordi jeg vet du tilbrakte litt tid i Washington. Hvem beskytter deg? Fordi... er det menneskelig, er det utenomjordisk...?

B: La meg fortelle hva jeg tror, og dette er bare hva jeg tror. Jeg tror at etter jeg gikk ut offentlig med en stor kjeft, og snakket og begynte å snakke regelmessig på den tiden. Fra '91 og utover, jeg reiste i hele verden, kjære Gud; jeg har vært i 18 land.

Jeg tror det at jeg gikk ut offentlig og var åpent ute sannsynligvis var det som reddet meg. Bortsett fra telefonsamtalene og det svarte helikopteret og alt det andre. Du vet, det kom folk bort til meg på konferanser, folk som ikke hilste på meg, og med dress, du vet hva som menes med begrepet dress (suit)?

B. Tre deler med vest... Typisk agenter fra regjeringen. "Eh, du har snakket ganske mye ut om dette, hvorfor gjør du dette?" "Vel, hvem er du?" "Ikke tenk på det, hvorfor gjør du dette?" "Vel, for det første trenger sannheten å kommet ut." "Ah ok, du tror du vet sannheten?" "Jeg tror jeg vet litt av den, hvordan det? Forresten så vet jeg ganske mye av den. Det er ennå bedre." Og dette har skjedd med meg også, opp gjennom årene.

Jeg hadde en interessant episode... Jeg snakket på en konferanse i Leeds. Fikk en telefon fra en kar som sa han het "Mr Sweeting". Du vet, typisk engelsk navn, kan jeg tenke meg, "Mr Sweeting". Vi fant ut at Tony Dodd sjekket opp telefonnummeret fra Mr Sweeting, som ringte meg og sa det var viktig at han snakket med meg før jeg dro.

Både Tony og jeg gikk inn i telefonkiosken sammen, stappet oss inn der. Tony hører på mens jeg snakker med Mr Sweeting, og han sier, "Det er viktig, Mr Dean, at jeg snakker med deg før du fortsetter. Hva kommer du til å si?" Og jeg sa, "Vel, Mr Sweeting, hvis du er lokal, hvorfor kommer du ikke til konferansen og hører på?" "Vel, nei, jeg kan ikke gjøre det. Jeg ville bare vite hva du planlegger å si." Jeg sa, "Jeg planlegger å si forbannet mye." Og Tony sjekket opp nummeret. Og gjett hvor? Det er et enormt amerikansk nasjonalt sikkerhetsanlegg i Yorkshire, som heter, eh...

B: Vel, kjernen i samtalen vår var at Mr Sweeting ikke ville si noen ting til meg om hvem han var og hvorfor han ville snakke med meg. Og jeg sa til ham, "Jeg kommer ikke til å fortelle noen ting til ham over telefonen. Hvis han vil snakke med meg, kom til konferansen så skal jeg gledelig snakke med ham ansikt til ansikt."

K: Når vi snakker om det, har du hatt varslere, folk, som har kommet ut av skapet og delt ting med deg siden du er en varsler selv?

B: Å ja, det skal jeg love deg. Folk har kommet bort til meg og sagt, "Du vet, jeg har ventet på å si dette, Dean... og jeg tror jeg kan dele dette med deg fordi du kommer ikke til å notere navnet og adressen og telefonnummeret mitt og melde meg. Men dette skjedde med meg og jeg vet at det skjedde med deg." Vi har alle sammen vært medlemmer av det vi kaller "old boys network".

Vi ville få det ut. Vi ville få det ut på en ærlig måte, og demokratisk, for helvete!

K: Så du har overbevisst meg om at du er der ute, men jeg kjøper det ennå ikke helt fordi... tror du at du har hatt helseproblemer? Har du vært utsatt for, du vet, sinns-kontroll, og hvis ikke, da må jeg spørre deg igjen, hvem beskytter deg?

B: La meg si dette om det... høres ut som Nixon... Jeg har sagt dette til folk flere ganger fordi de har stilt meg det samme spørsmålet, ok?

B: Når jeg ble allment kjent, jeg tror det er det beste ordet for det, når jeg hadde snakket rett fram, regelmessig over hele jævla planeten, og i hele USA, og fått en betydelig mengde positiv respons fra folk. Ikke bare militæret takker meg for å gå ut offentlig, og jeg har et antall av gamle, nære og kjære venner som har pensjonert seg til en viss grad.

En god venn i Roswell, en pensjonert Army Sergeant som, etter han gikk ut offentlig, fikk sønnen sin drept i en påkjørsel. Og de har alltid konkludert med at det var et resultat av at han gikk ut offentlig.

B: Clifford er en veldig nær venn og hans sønn ble drept rett etter han publiserte boken sin. Nå sier du, "Ah, sammentreff". Sludder! Jeg har opplevd mange sammentreff i min tid og jeg tror ikke på det.

B: Jeg tror ikke det finnes noe sånt som sammentreff. I alle sine liv, det er ingen sammentreff. Alt er planlagt. Clifford er som meg nå; han har blitt eneboer.

Støtt Project Camelot - gi en donasjon:

Amerikanske statsborgere kan ikke trekke skatt fra donasjoner.

Takk for din hjelp. Din gavmildhet gjør at vi kan fortsette vårt arbeid.

Bill Ryan og Kerry Cassidy

kerry@projectcamelot.org

bill@projectcamelot.org

Bob Dean : En Offiser og en Gentleman - Del 1 Et videointervju av Robert Dean, pensjonert Command Sergeant Major fra det amerikanske forsvaret Phoenix, Arizona, Mai 2007 Filmet, redigert og regissert av Kerry Cassidy og Bill Ryan

Bob Dean : En Offiser og en Gentleman - Del 1
Et videointervju av Robert Dean, pensjonert Command Sergeant Major fra det amerikanske forsvaret
Phoenix, Arizona, Mai 2007

Filmet, redigert og regissert av Kerry Cassidy og Bill Ryan